Stemmerett for klimaengasjement? Nei!

Den opportunistiske kampanjen for senket stemmerettsalder for klimaengasjement bør avvises. Stemmerettsalder bør være like høy som myndighetsalder, om ikke enda høyere.

Skoleelever møter ikke opp til undervisning fordi de mener at det er viktigere å gå i klimademonstrasjon. Dette ser flere som et tydelig tegn på at stemmerettsalderen må senkes. I løpet av en uke i slutten av mai var det utspill om dette i både Aftenposten, Dagsavisen og Dagbladet. Aftenposten kjørte med dette konseptet også i anledning aksjonen i mars.

Det er visstnok ungdommens store klimaengasjement som nå plutselig gjør at 16- og 17-åringer skal få stemmerett – og med vår regel fra 1972 om at det er alder ved valgårets utgang som avgjør, blir det isåfall også noen 15-åringer.

Blant argumentene som blir fremført for å senke stemmerettsalderen, er at 16-åringer har fullført sin obligatoriske utdannelse. Samtidig får vi høre som argument for klimaskulkingen at det ikke er noen vits i at ungdommen utdanner seg når de ikke har noen fremtid. Her har vi altså ungdom som åpenbart signaliserer at de ikke er interessert i kunnskap fremover, og svaret er at de skal få stemmerett.

Det kan sies mye om klimasaken, men det er liten tvil om at den er polarisert og kritiske innfallsvinkler sees svært stygt på – selv når de ikke utfordrer hovedsynet fra FNs klimapanel. Er virkelig engasjement innenfor en så polarisert sak, og der slagord er det som synes å telle, ihvertfall blant de demonstrerende, det som skal gi oss en stemmerettsalder på 16 år? Slik opportunisme bør tydelig avvises.

Når vi får slagord som inneholder «vi har ingen fremtid», bør vi snarere stoppe opp og spørre om propagandaen og demagogien er gått litt vel langt. FNs klimapanel fremskriver at det vil skje alvorlige ting, men der finner man ingen referanse til apokalyptisk undergang. Når det er gått så langt med retorikken, bør vi heller ikke la stemmerettsalderen blandes i cocktailen.

Men kanskje poenget er at når ungdommens klimaengasjement visstnok er uangripelig, skal dette utnyttes i andre sammenhenger, også i spørsmålet om stemmerettsalder? Vi må ikke trakassere barn, må vite. Tja? Hvis de ikke kan være med i samfunnsdebatten ved å tåle steken når de er med på leken, er det kanskje like greit at de ikke har stemmerett? Moden nok bør jo den jevne 16- og 17-åring være, og det kan absolutt betviles at de generelt er det.

Så kan det innvendes at heller ikke 18-åringer er modne nok. Ja, kanskje nettopp derfor bør vi seriøst vurdere å sette stemmerettsalderen opp.

Nå vet vi heller ikke hvor mange av skoleelevene som ville møtt opp til demonstrasjon dersom alternativet ikke var å sitte i et kjedelig klasserom, noe som ytterligere taler for varsomhet med å bruke engasjementet som argument for å senke stemmerettsalderen.

Det fremste moment for status quo i debatten om stemmerettsalder er at myndighetsalder, stemmerettsalder og valgbarhetsalder bør være lik. Siden 1979 har disse vært harmonisert, og ser vi bort fra de korte overgangsperiodene 1967-69 og 1978-79, har de vært harmonisert siden 1948. De avvikende aldersgrensene i disse overgangsperiodene hadde heller ingen praktisk betydning, med mulig unntak for lokale folkeavstemninger.

Ser vi bort fra disse korte overgangsperiodene, har stemmerettsalderen alltid vært lik eller høyere enn myndighetsalderen. At man får stemme, innebærer at man får delta i styringen over andre. Det bør være en høyere terskel for å delta i styringen over andre enn myndighet i egne saker, men ihvertfall ikke lavere.

Når det i tillegg fremføres som argument mot motstanden mot 16 års stemmerettsalder at mange 18-åringer heller ikke er modne nok til å stemme, er det nettopp en endring i motsatt retning vi bør snakke om.

Vi anser jo ikke 18-åringer modne nok til å kjøpe sprit, men altså klare for å delta i å bestemme over andre. Her er det noe som skurrer, og en hevet stemmerettsalder vil helt klart være på sin plass.

J.K. Baltzersen
Om J.K. Baltzersen 3 artikler
Forfatter og samfunnsdebattant, spesielt opptatt av forholdet mellom demokrati og frihet. Redaktør av antologien Grunnlov og frihet: turtelduer eller erkefiender?.

Bli førstemann til å kommentere

Legg igjen en kommentar

Epostadressen din vil ikke vises.


*